Behandles med enurese alarm

Enuresis alarm (sengevætingsalarm)

"Han ble tørr på to uker"

 

Avbrutt natts søvn. Vaskemaskiner som går for jevnt. Vanskeligheter for barnet å sove bort. Slik ser hverdagen ut for mange foreldre til barn som ikke er tørre. Slik var det med Carin og familien hennes. I dag er sønnen hennes elleve år gammel. Han har vært tørr i et år nå.

 

 

Innebandy og orientering. Fotball. Jobb og familie. Hus. Carin, 43, har det travelt i løpet av dagen. Om natten da? Vel, da sover Carin og resten av familien. Nå for tiden. Slik var det ikke før. Da sønnen var seks år, tisset han fortsatt i sengen. Ikke noen ganger. Uten hver kveld. En eller to ganger. Situasjonen fikk Carin og mannen til å henvende seg til omsorgen, hvoretter de ble henvist til barnelege. Her ble de fortalt at saken deres ikke var prioritert.

- Man trodde at han fortsatt var så liten. Så dro vi til en privat barnelege med erfaring fra sengevæting. Her gikk det bedre, og vi fikk Minirin foreskrevet - et stoff som reduserer kroppens urinproduksjon. Men behandlingen ga ikke noe resultat. Ingenting skjedde, sier Carin.

Nattaktivitetene fortsatte. De prøvde sitt beste med forskjellige typer underlag for å unngå å vaske madrassene hver dag. Ukene gikk. Ble til måneder. År.

- Vi var forsiktige med å stifte gjeld. Han kunne ikke annet enn å våkne. Samtidig var det selvfølgelig et stressende år for oss alle. Å være rolig og vise forståelse når du blir vekket midt på natten. Hver natt. Det var tøft.

Omtrent tre år etter rettssaken med Minirin, mottok de en ny henvisning til en barnelege. Karins sønn ville snart være ti år gammel.

- Nå ble vi anbefalt å behandle med sengevætningsalarmer. Sa og gjort. De valgte en liten, trådløs enuresisalarm der sensoren er festet til buksene og som avgir et signal når den kommer i kontakt med fuktighet. De første nettene måtte Carin eller ektemannen vekke sønnen da enuresisalarmen gikk. De fulgte ham opp, slik at han kunne tisse klar og deretter nye pyjamas og videre med alarmen. Men etter en knapp uke begynte han å våkne selv av enuresisalarmen.

- Jada, vi trengte å bytte bukse, men han fikset det selv nå. Og så en morgen, etter en uke til, var han plutselig tørr da han våknet. Neste natt gikk også bra. Etter alle årene med avbrutt nattesøvn, måtte vi nå alle sove. Sengevætende behandling tok bare to uker. Jeg synes virkelig det viser at kondisjonering fungerer - at det er mulig å lære hjernen å våkne før det er for sent.

For sikkerhets skyld brukte de sengevætningsalarmen i en måned til. Men det forble stille i huset. Han var tørr nå. For godt.

 

3 tips fra Carin

  1. Ikke skyld barnet
  2. Behandle med sengevætingsalarm
  3. Belønning / oppmuntring til barnet i forbindelse med alarmbehandlingen


Behandling med enurese alarm

Ordet enuresis (latin) betyr sengevæting, derfor kalles sengevætningsalarmer også enuresisalarmer. I daglig tale brukes ofte begrepet sengevætingsalarm.

Sengevætingsalarm er en vanlig og ukontroversiell metode for behandling av sengevæting og består av en alarmdel og en fuktsensitiv sensordel. Alarmen utløses når de første urindråpene når sensoren, som direkte sender et signal til alarmdelen, og lærer barnet til slutt å våkne før det blir vått i sengen. Metoden er basert på klassisk kondisjonering, noe som betyr at barnet gjennom assosiasjon lærer å knytte alarmlyden til et toalettbesøk. Det er viktig at en voksen forelder eller slektning er tilgjengelig i begynnelsen av behandlingen og sørger for at barnet våkner og går på toalettet når sengevætingsalarmen går. Noen barn sover veldig tungt og våkner derfor ikke av alarmsignalet i begynnelsen av behandlingen. Etter vellykket behandling har tilstanden ført til at barnet vekker barnet selv og går på toalettet før enuresisalarmen aktiveres. Vanligvis er det en gradvis reduksjon av kyss i sengen, før barnet blir helt tørt. Den gradvis reduserte mengden kyss bør helst logges inn i et ukentlig diagram for å følge barnets fremgang under behandlingen. I utgangspunktet kan barnet trenge foreldrehjelp for å våkne. Behandlingen, som ikke har noen bivirkninger, har en god sjanse til å lykkes, men kan samtidig kreve litt arbeid fra familien. Ved tilbakefall, som ikke er helt uvanlig, startes en ny behandling. Hvert barn er unikt, og behandlingsmetoden som passer barnet ditt, blir best bestemt i samråd med legen din, uroterapeut eller enuresis sykepleier.